The Invitation (2015)

DET MEST FORSTYRRENDE SELSKAP SIDEN FESTEN(1998).

Første minutt i filmen blir et dyr påkjørt av Will og Kira som er på vei til et selskap. BAD OMEN. De ankommer et Polanski-type hus i Hollywood Hills, alle deres gamle venner er der, glade og gjenforente. Personlig liker jeg ikke overfladiske middagsselskap, men jeg liker å se filmer som har handlingen bygget rundt et. Det slår aldri feil at noe spesielt skal skje i selskapsfilmer, en stor overraskelse, og det er overraskelsen handlingen bygges opp mot. Det tar ikke lenge før jeg får følelsen av at vi er i regissør Karyn Kusamas trygge hender.

I hovedrollene har vi Logan Marshall-Green som Will og Tammy Blanchard som Eden. Will og hans kjæreste Kira har begge blitt invitert til selskap av Eden og hennes samboer David. Will og Eden var tidligere gift, og vi får noen flashbacks fra deres fortid som tyder på en traumatisk hendelse. En kort sekvens viser Eden som har skåret pulsårene på hånden, og Will som roer henne ned. Jeg tenker automatisk at Will har gjort det slutt og Eden forsøkte selvmord i fortvilelse. Hvordan kan Will finne på å ta med seg kjæresten til et selskap med invitasjon fra sin "ustabile" ekskone? Og hvorfor er alle deres gamle venner invitert? 

Logan Marshall-Green så jeg nylig i Upgrade(2018) der han spilte godt som en mann ute etter hevn for drapet på kona. Her spiller han enda bedre. Han har noen intense Tom Hardy-aktige øyne som alltid er på vakt. Will blir skeptisk med en gang han kommer inn i sitt tidligere hus. Han bare vet at noe er galt, men holder sine mistanker for seg selv. 

Selskapet starter. Eden og David(tidligere narkoman) forteller at de ikke sliter psykisk lenger. De har vært i Mexico og funnet en frelser som løftet dem ut av depresjonen. De setter på en video som viser hvor fantastisk det er i dette "fellesskapet". Sekten har forandret Eden og Davids liv og nå vil de at deres venner skal bli med, dermed har vi grunnen til invitasjonen. Jeg selv har blitt invitert til et Pyramidespill-samling, uten å vite hva det gjaldt. JOIN US!

Mitt blikk er konstant på Will, for han kikker i alle retninger og analyserer huset som en robot. Han undrer kanskje på: 

1. Hvorfor der er gitter på vinduene?

2. Hvorfor låser vertene inngangsdøren? 

3. Hvorfor er her to fremmede?  

4. Og hvorfor er vertene så ekstremt positive? 

Instinktene hans skriker “GET OUT”, men han gjør ikke det. Ja, filmen har noen fellestrekk med Jordan Peels film.

Karyn Kusama bygger opp spenningen med tålmodighet. Trykket går sakte men sikkert opp. 

Logan Marshall-Green bærer filmen godt på sine skuldre, noe som er kritisk for slike filmer, for det er gjennom hans øyne vi deler paranoiaen til den grad at vi skriker etter å ta over hans kropp og springe til helvete ut av huset.

Tammy Blanchard er også god som Eden. Det skal sies at mitt blikk gikk frem og tilbake fra Logan sin karakter til John Carroll Lynchs: Pruit, som er taus mesteparten av tiden og bare står i bakgrunnen. Jeg har lyst å si truende, men det er mest fordi Lynch har en så naturlig stor fysikk som stråler: Don't fuck with me..

Filmen er intens, spennende og med tålmodighet gir denne en ganske så god belønning. Loved it!