The Invisible Man (2020)

Nylig så jeg The Strangers(2008) som også handlet om en kvinne som for det meste terroriseres av noen hun ikke ser. Den fungerte ikke. The Invisible Man fungerer, og det er fordi jeg føler med Cee(Elisabeth Moss), og hennes søster og venner. Måten Cee blir terrorisert på er veldig skremmende og nytenkende. Hovedpersonene i The Strangers var bare brukt til å springe, skjule seg, og springe igjen, som om Jason var ute etter dem, men uten moroa, og uten gore. Men hva om Jason var usynlig, menneskelig og ikke så svær?

Elisabeth Moss er en av vår tids beste skuespillere. Etter å ha hatt en god pause, da det ble litt for mye av det gode i Handmaid's Tale(skuespill til det ekstreme), var det godt å se henne igjen. Hun er perfekt i rollen som Cee. 

Vi lever i en tid hvor digitale kamera har nådd sitt store potensial, og det er helt nydelig å se på alle nyanser et moderne kamera kan gi oss. Michael Mann må like denne filmen. ALEXA kameraer er så gode til å filme mørke scener minimalt med kunstig lys, og det synes jeg er fantastisk. Uten kunstig lys, for det meste, og måten mørke scener blir fanget på er grensesprengende. Det er så vakkert å se, og det blir brukt så nydelig i The Invisible Man.

Noen av scenene er veldig skremmende. Jeg skvatt noen ganger, og det skal litt til etter alle skrekkfilmer jeg har sett i år. Et usynlig spøkelse, er litt skremmende, men en ond usynlig mann, ja da snakker vi. Et klask i ansiktet f.eks. kjipte meg til de grader. Det er det geniale med filmen, vi vet aldri når uventede ting skjer, fordi den usynlige mannen kan være der hele tiden, helt fra 10 minutter inn i filmen. Dette blir brukt så effektivt at jeg satt i beredskap hele veien. Hadde jeg vært ti, hadde puten blitt brukt 50% av tiden.

Uten å ha lest noe om filmen, trodde jeg ut i fra første halvtimen at dette var en veldig minimalistisk remake, og at vi skulle få lite SCI-FI, vel jeg tok feil og bra er det, selv om det hadde vært interessant at handlingen hadde tatt for seg i f.eks. huset til Cee`s venner alene. Noen deler av filmen gav meg følelsen av T2, og det på en veldig god måte, uten at jeg røper mer. 

The Invisible Man handler om en mann som terroriserer en kvinne, og ingen vil tro henne. Det er handlingen helt enkelt. Kvinnen må bli sterk og møte sin frykt. Så om filmen skal analyseres på et høyere nivå, har den et godt utgangspunkt. Dessverre er jeg ikke godt nok utdannet til denne oppgaven, men jeg skjønner tegninga. Jeg heier på alle kjønn, som må møte sin største frykt. Jeg heiet på Ripley i Alien, og jeg heiet på Sarah Connor, og i denne filmen heiet jeg som F*** på Cee, spilt så nydelig av Elisabeth Moss.

Positivt: Dritkul filmmusikk av Benjamin Wallfisch. God underholdning. Knallbra filma. Supert skuespill. Gode effekter. Har dybde. Er skremmende. Herlig Atmosfære. 

Negativt: Svært lite. Det eneste er at besserwisseren i meg våkner og tenker hva jeg ville gjort, men det er kanskje positivt.

Om jeg var protagonisten: Jeg hadde anskaffet meg termo/varmekamera. Alltid hatt hvetemel tilgjengelig. Bodd alene på en plass der jeg kunne lage Home Alone feller.