Ondskapens Hotell -et mesterverk eller ikke?

 The Shining

Ondskapens Hotell har vært med meg i hele mitt liv, fra da jeg så den i en alder av rundt 10, i tenårene, i tjueårene og til senest i går; 48 år gammel.

Siden jeg så filmen veldig tidlig i livet har filmens univers levd sitt eget liv i fantasien min, slik som når barn ser film; fantasien sprenger rammene til lerretet. Det utvidete universet har fulgt meg på veien og det har gjort filmen en stor tjeneste. Da jeg så The Shining igår var jeg innstilt på å legge nostalgi bak meg og se den med nye øyne, mer kritisk.

Hvordan gikk Ondskapens Hotell fra å være et mesterverk med terningkast seks til en firer?

Dette vil jeg skrive litt om.

Filmen åpner helt ikonisk fantastisk med musikken og kjøreturen til Overlook Hotel, første halvtimen er beste åpning på en skrekkfilm i historien, fra presentasjon av hotellets rom og ganger, til Dannys “gave” og kokken Hallorann, Jacks ambisjoner og det overnaturlige elementet.

Så er familien alene på hotellet og snøbundet. Danny sykler i gangene, nydelig filmet og lydbruk fra hjulene, kanskje beste scene i hele filmen. Men hva skjer nå videre; for det meste lever de hver for seg. Det finnes ingen “familieliv”, er de dysfunksjonelle? Ja, men jeg kjenner at ekteskapet og familielivet deres er lite overbevisende. Hver gang Jack har en dialog med Danny eller Wendy, føles han ut som en fremmed som plutselig har dukket opp i livet deres. Vi får se veldig lite av deres liv som familie, kun når de kjører sammen til hotellet, og der virker Jack lite interessert i smalltalk. Er Kubrick er interessert i å utforske dette? Jeg mener han feiler han i å etablere et troverdig ekteskap.

I minnet mitt var Overlook Hotel helt enormt stort, og jeg ble overrasket av å se hvor lite det er utvendig, og hvor stort det er innvendig. Dette er et forstyrrende element, men ikke grunn nok til å senke karakteren da dette er vanlig i de fleste filmer. Mitt store problem med filmen er midtveis i filmen, når Jack Nicholson showet starter inne på the Gold Room med bartender Lloyd; nå er det skuespilleren Jack sin tid å “shine”, og filmen går fra å være skummel til en retning mot det komiske, pga. av Jack Nicholson som ser ut til å få frie tøyler fra Kubrick(selv med endeløse retakes) der han slipper fri sin inner-psycho-self. Filmen er inne i et vendepunkt her, der man aksepterer det, eller ikke. Gradvis føler jeg sterkt at Jack Nicholson er feil mann til rollen, der Jack blir Jack the actor som distraherer meg såpass at filmens historie blir, neglisjert?. Altså, jeg har elsket Jack i the Shining i mesteparten av mitt liv, med plakater av "here's Johnny” på veggene, så jeg sitter med store øyne når jeg skriver dette! Når Jack går mot Wendy oppover trappen; ikke skummelt. Når Jack slår øksa inn baderomsdøren og sier replikken som er like populær som “Say hello to my little friend”; ikke skummelt -det er komisk. Det var ikke komisk da jeg var ti år, men det er komisk nå.

Jeg har problem med musikken og. Ikke med Wendy Carlos og Rachel Elkind som er fantastisk og genialt utført, problemet ligger med de nervepirrende orkester-strykere som kommer stadig for å forsterke at “dette er skummelt”, i scener med Wendy som står i full dagslys, eller de stadige blodig-heis og tvilling scenene som klippes inn raskt for å forstyrre; alt er så teknisk. Filmen er et teknisk vidunderverk, så bra utført at vi seerne blir fullstendig blendet og glemmer historien som blir fortalt, en historie som blir neglisjert for at Kubrick er ekstremt flink teknisk, og med Jack Nicholson som er på Oscar jakt.

Historien i filmen, ganske enkelt fortalt:  “En familie bor isolert på et hotell og det klikker for dem alle.” Er det spøkelser som får dem til å klikke? Eller er det indre demoner, og cabin fever? Har Danny en spesiell evne, eller er det fantasien? Dette får vi ikke vite av Kubrick, han lar hele historien stå helt åpen til tolkning. Jeg har lest Roger Ebert sin anmeldelse i Great Movies, der han kjemper tappert for å forsvare at dette er et mesterverk med å påpeke at dette kan tolkes på alle mulige måter -dette er jeg ikke med på! Jeg tror det er "latskap", fordi Kubrick var ikke interessert i historien, han var opptatt av det tekniske, og jeg kan tenke meg dette er grunnen til at Stephen King ikke likte filmen, uten at jeg har lest boken men er veldig giret på å lese den allerede i dag.

Bruken av Hallorran karakteren er dårlig gjennomført. Hvorfor blir det brukt så mye tid på å vise scener fra han som sitter på senga i Miami med puppeplakater og får en mentalt beskjed fra Danny, sporenstreks tar flyet, ordner seg snøbil og kjører oppover fjellet, går inn til hotellet og roper etter familien for å så få en øks midt i magen. Hans karakter og tidsbruk er fullstendig bortkastet, bortsett fra åpningsscenen. Var Hallorrans rolle i filmen kun å gi Wendy og Danny transport ned igjen fra fjellet? 

Filmen er bra, mange ganger et mesterverk i mitt liv, og jeg synes å utforske og diskutere dette er utrolig spennende. Jeg syns stjernen i filmen er Overlook Hotel, og det tekniske. Men historien kunne ha blitt fortalt så mye bedre.