DEVIL(2010)

DEVIL(2010)

Regi: John Eric Dowdle

Filmen åpner med et bibelvers: 1 Peter 5:8, og fantastisk musikk av Fernando Velázquez. Trodde jeg så Jon Bernthal, med det var lookalike Logan Marshall-Green, som også ligner på Tom Hardy. Tredje film på kort tid jeg ser en film av ham. Jeg har virkelig fått sansen for Logan, og han spiller nesten like bra som sine lookalikes. 

Hele starten oser av kvalitet, og etter å ha sett en del lavtbudsjetts filmer er det godt å se en film med så høy produksjonsverdi. Jeg har forstått utifra tittelen at djevelen spiller en stor rolle her, og det kan føles; jeg får The Omen og Djevelens Advokat-feelingen. Det er lenge siden jeg har sett en djevelsk film og denne skuffer ikke, den er faktisk en av de beste skrekkfilmer jeg har sett i år.

Djevelen liker høye bygg. Alle hovedpersonene går inn en skyskraper og samles i en heis ganske tidlig i filmen. Samtidig etterforsker en politimann et selvmord i samme bygg. Heisen(nr 6) stanser, og våre fem utvalgte sitter fast, uvitende om at dette stoppet er ikke tilfeldig.

Securitas følger med på alt som skjer via et kamera som er montert i heisen. Djevelen liker et publikum, lærer vi etter hvert. Alvoret starter når lysene i heisen plutselig slukkes og blinker. En av karakterene får et blodig skrap på ryggen, en annen får panisk klaustrofobi. Jeg og får litt klaustrofobi. Kameramannen gjør en genial jobb med å fremstille heisens smale rom, og vi kommer tett opp i karakterene. Heldigvis foregår ikke filmen kun i heisen. Mye drama foregår ellers i skyskraperen. Politiet kommer rask og sier alt er under kontroll. Brannvesenet kommer med alt mulig utstyr. En vaktmester er på oppdrag og skal finne ut av feilen, og det føles som om et usynlig vesen er med han. Jeg liker veldig godt Ramirez og Lustig som sikkerhetsvakter, spilt av Jacob Vargas og Matt Craven(veteran). Ramirez er katolsk og kan sanse djevelen. Ingen tror på han, ikke engang når han slipper en brødskive som lander med pålegg-siden i gulvet, eller når han forteller om barn som faller på stua og er en cm fra å slå hodet i bordet. “Slikt skjer kun når djevelen er nær” sier han. Ting eskalerer selvsagt. Alle fem personene har en “shady” bakgrunn, og det kan virke som de sitter fast i heisen for en grunn. Halve moroa i filmen er: hvem av dem er djevelen?

Ikke før filmen er over lærer jeg at M. Night Shyamalan står bak manuset. Det burde jeg ha visst. Regissør John Erick Dowdle har gjort en formidabel jobb. Jeg skal snart se No Escape(2015), og jeg har ikke sett noe av han før. Jeg vil anbefale filmen på det sterkeste fordi den er djevelsk morsom, med fantastisk musikk og veldig bra teknisk utført. Samt liker jeg veldig godt når en gruppe mennesker befinner seg i en situasjon de ikke kan unnslippe, som f.eks. The Mist, og faktisk 12 Angry Men(1957). Det skal advares at denne filmen har fått mye dårlige anmeldelser, noe jeg rett og slett ikke forstår. Jeg koste meg helt hinsides.