Stranger Than Paradise (1984)

"I put a spell on you”

For meg er dette en film om en nydelig sjel som vekker opp de levende døde.

Dette er historien om Eva(Eszter Balint) som kommer til New York og skal overnatte hos sin slektning Willie(John Lurie) i ti dager. Willie er en slabbedask som gjør fryktelig lite annet enn å henge med sin venn Eddie(Richard Edson) og “jobber” med å hustle i poker, og for å så bruke pengene på hesteløp. Ellers i fritiden henger han i sin leilighet og spiller kabal. Dette er hans liv, inntil Aunt Lotte i Cleveland ringer og sier han får besøk av Eva fra Ungarn. Klart dette roter til rutinene hans, men han går med på det.

De får en dårlig start. Hun må for det meste være i leiligheten da nabostrøket er farlig, ifølge Willie, men jeg tror han sier det så han slipper noe styr, om hun roter seg vekk eller annet.

Eddie kommer på besøk, og blir raskt betatt av Eva. Willie insisterer at kun Eddie og han skal til veddeløpsbanen, og Eva må nok en gang være igjen i leiligheten. Kvinner bringer kanskje dårlig lykke på veddeløpsbanen. 

Vendepunktet i deres forhold er når Eva tar med seg hjem mat og en kartong sigaretter. Willie blir så glad at han kjøper Eva en stygg kjole litt senere. Willie forstår seg ikke på kvinner i det hele tatt, og han har null selvinnsikt. Så har dagen kommet, og Eva reiser til Cleveland(Hun kaster kjolen før avreise). Willie, og Eddie, sitter igjen i sin kjedelige hverdag, MEN noe er forandret i dem, og de vet ikke hva det er. Hva har skjedd?

“I put a spell on you” av Screaming Jay Hawkins er den eneste sangen i filmen, og med god grunn. 

Willie og Eddie gjør noe spontant; de låner en bil, og setter veien mot Cleveland. Når de spør etter veibeskrivelse av en mann som sier han jobber på fabrikk, blir de litt småkvalme. Eddie: “Can you imagine working in a factory?”. Willie:, “No I can't.”. Begge har aldri gjort et dagsarbeid. De ser på seg selv som frie sjeler, som ikke skal være slavebundet til en jobb, og de ser ikke at de selv er slavebundet til et verdiløst liv, et liv med tomhet og rutiner. 

Jeg stopper her. Filmen må oppleves.

Det er klart og tydelig at Willie og Eddie har blitt sjarmert i senk av en EKTE fri sjel, som er åpen og fryktløs. Det er det som tiltrekker dem til henne, et ekte fritt menneske, som ikke lurer folk, er seg selv, og er snill og god. Alt fortelles med poetisk minimalisme.

En film jeg tenkte på underveis var Werner Herzogs film “Strozek” hvor Bruno reiser til USA og får oppleve et helt annet USA enn det vi ser på film. I Stranger Than Paradise reiser de fra øst til vest, og fra vest til sør-øst, og uansett hvor de reiser er alt likt; et enkelt rom de  bor og sover i, nedstengte fabrikker, gamle strøk og hus, og jernbaneskinner. De holder seg på gråe triste plasser, som de selv er, bortsett fra Eva.

En av mine favoritt Jim Jarmusch filmer. Tilgjengelig på MUBI.