Watcher(2022)

Watcher(2022)

Regi: Chloe Okuno

Julia, en ung kvinne spilt av Maika Monroe, flytter med sin ektemann til Bucuresti, Romania. Leiligheten deres er i en boligblokk med veldig store vinduer, uten gardiner, og det første de gjør er å elske i sofaen. Fikk de ikke med seg den svære naboblokken med hundrevis av vindu? Det kan hende de liker det slik. Julia har gitt opp drømmen som skuespiller og er arbeidsledig med mye tid til å utforske Bucuresti og nabolaget. Vi alle liker å titte på andre, men ikke når vi blir tittet på tilbake. Julia oppdager at noen titter tilbake på henne tidlig i filmen, og det er premisset for filmens handling.

Her er en god scene inne på en kino. En skikkelse setter seg bak Julia. Hun føler personen bak, lene seg frem, og puster henne i nakken. Det kan virke som han lukter på Julia. Jeg selv har sittet på en kino da en mann med hettegenser setter seg ved siden av meg. I sidesynet ser jeg en nese og hake stikke ut fra hetten. Jeg følte ubekvem. Senere ut i filmen snur mannens ansikt mot meg, og holder blikket på meg lenge. Sakte snur han hodet tilbake mot lerretet. Jeg vurderte å gå, inntil han selv reiste seg raskt og gikk før filmen var over. Jeg forstår godt at Julia forlater kinoen raskt.

Maika Monroe spiller utmerket i rollen som Julia. Hun fremstilles autentisk og uskyldig, med bekymrede øyne. Hun minner meg nesten om Chloe Sevigny.

Jordan Peterson snakker mye om dragen, som metafor for en liten tanke i hjernen din som plager deg, og som vokser seg stor som en drage og forårsaker enorme problemer. Nå skal jeg ikke dra Peterson inn i dette, men tanken slo meg etter å ha sett en youtube-leksjon om psykologi. Julia blir sett på som paranoid av ektemannen, og hun selv prøver å holde seg rasjonell, men hun klarer ikke å la være å utsette seg for fare. Dragen vokser og vokser.

Antagonisten(som jeg ikke skal si navnet på da jeg selv ikke visste det) er som skapt for rollen. Han har et ansikt som gjør seg veldig bra i “sidesynet.”

Roman Polanskis FRANTIC har satt sine spor i meg, for jeg fikk følelsen komme krypende under WATCHER. Vet ikke hva man skal kalle det; en europeisk thriller-estetikk som Polanski er så flink til å mane frem.

Siste akt skal jeg ikke røpe. Det er veldig få filmer som klarer å få den perfekte avslutning i denne sjangeren. Nå ble jeg ikke skuffet, men jeg funderte mye på hvordan jeg ville ha avsluttet den. Så dette kan diskuteres.

Jeg gir tommel opp. Den var spennende og godt laget med toppers skuespillere. Nå har jeg en stor svakhet for filmer som foregår i østeuropeiske land, slik som HOSTEL, men uansett er denne verdig å bruke tiden på sent en kveld.